Ane
Bli gravid
Svangerskap
Fødsel
Baby
Amming og barnemat
Linker
Gjestebok/Forum
Søk i ammetåka
Kontakt

 

DEN GRAVIDE KROPPEN

Linker
Bekkenløsning
Depresjoner
 

 

 

Det er mange forandringer som skjer i den gravide kvinnens kropp. Noen forandringer kan man se, men det er også mye som ikke er så synlig
 
Livmora
Under svangerskapet utvider livmora seg fra å være omtrent en pære stor, til å bli en stor ”sekk” på ca 28*24*21. Rominnholdet øker fra 4 ml til 4 liter, og vekten fra 50 gram til 1 kilo. Det er voldsomme greier! Livmorhalsen skifter farge og blir blålig, og mengden utflod øker.
 
Skjelettet
Ledd og sener blir slappere pga påvirkningen av svangerskapshormonene. Dette gjelder blant annet leddene i bekkenet som blir slappere for at fødselen skal gå lettere.
Etter hvert som magen vokser vil den gjøre at kvinnens holdning endres, noe som kan gi ryggproblemer.
En god del får problemer med bekkenløsning.
 
Hud og hår
Blodstrømmen til huden blir større, man føler seg varmere og kan få svettetokter. Noen kan få problemer med fet og uren hud. Andre får tørr hud…
Noen får økt hårvekst både her og der. På overleppa, magen, leggene, underlivet osv osv.
Noen får pigmentflekker i ansiktet og også ellers på kroppen. Disse forverres ved soling, så det kan man godt være litt forsiktig med. Noen får også graviditetsstripe (linea fusca) på magen fra hårkanten og opp til navlen eller enda lenger.
Og så har vi strekkmerkene da… De kan komme på magen, brystene, lårene eller hvor som helst egentlig, og det er så vidt jeg vet svært lite man får gjort med de både. Jeg har enda til gode å høre om noe som helst som hjelper. Verken massasje, kremer, diett eller andre ”luretriks” har noen bevist effekt. Hvis noen vet om noe som hjelper på store, stygge, dype strekkmerker, så GI MEG BESKJED!!!!!
Årenettet blir ofte mer synlig.
Noen røyter en del i svangerskapet mens andre blir mer hårfagre enn noen gang. Håret mitt ble merkbart tykkere under svangerskapet. Men da jeg begynte å amme ramla alt det ekstra (og litt til) fort av…
Mammas utseende skal være en måte å fastsette barnets kjønn på.
 
Brystene
Brystene blir gjerne spente og ømme under svangerskapet. Hos noen kommer dette allerede før mensen har uteblitt, og er et av de første tegnene på svangerskap.
Brystvortene og området rundt (areola) blir mørkere på farge og kjertlene rundt kanten av areola blir mer framtredene.
I løpet av svangerskapet modnes og vokser kjertelvevet og utførselsgangene i brystet og brystvorta. Og fra halvveis i svangerskapet kan mange klemme ut litt råmelk (colostrum). Noen begynner å lekke melk et stykke ut i svangerskapet.
I diskusjonen amming/ikke amming er det noen som vurderer å ikke amme for å unngå å utvikle ”teposepupper”… Det sies imidlertid at den største forandringa i brystenes utseende og konsistens skjer i svangerskapet under påvirkning av de hormonene som modner brystene til ammeperioden, og ikke i selve ammeperioden.
 
Blodet, blodsirkulasjonen og hjertet
Svangerskapet krever større blodgjennomstrømming i en rekke organer. (Livmora, morkaka, nyrer og huden for eksempel.) På grunn av dette øker blodvolumet, og hjertet slår litt fortere enn vanlig.
Blodvolumet øker fra 4 liter til rundt 5,5 liter, og blodet får samtidig en litt annen sammensetning enn vanlig (mer plasma) noe som gjør at en del blodprøver vil se nokså forskjellig ut for en gravid sammenlikna med en ikke-gravid. Et eksempel på dette er at hemoglobininnholdet i blodet synker litt under svangerskapet uten at det trenger å være et signal om anemi. Hb verdier helt ned i 6,8 er innenfor normalen i siste del av svangerskapet.
Blodtrykket kan svinge gjennom svangerskapet. I begynnelsen kan det synke litt pga påvirkning fra ”svangerskapshormonet” progesteron. Mot slutten er det ikke uvanlig at det stiger. Blodtrykk som stiger mye kan være et signal om at noe ikke er som det bør være, og det er derfor viktig at lege/jordmor måler blodtykket tidlig i svangerskapet for å vite hva som er normalt for den enkelte.
Noen kan få problemer med blodsirkulasjonen pga trangere forhold for noen av de store blodårene i ryggen og underlivet. Dette kan gi den gravide dårligere sirkulasjon i underlivet og beina, noe som kan føre til ødemer (væskeansamlinger), åreknuter og hemoroider
 
Vektøkning
Gjennomsnittig vektøkning ligger på 13-16 kilo i følge ei dansk bok, og 10-12 kilo i følge ei svensk. Kiloene fordeler seg omtrent på denne måten på slutten av svangerskapet:
 

 

Den danske boka

Den svenske boka

Foster

3,5 kilo

3,5 kilo

Morkaka

0,5 kilo

0,65 kilo

Livmora

1,0 kilo

1,0 kilo

Fostervann

0,8 kilo

0.8 kilo

Økt fettvev hos mor

3,5 kilo

3,0-5,0 kilo

Brystene

0,5 kilo

0,4 kilo

Økt blodvolum

1,5 kilo

1,3 kilo

Væskeansamlinger

1,5-4,5 kilo

1,2 kilo

 
 
 
Mor bør legge på seg minst 7 kilo i svangerskapet. Noen legger på seg MYE mer enn det anbefalte. Som regel er det mye væske i kroppen i disse tilfellene. Den største vektøkningen kommer de siste ukene av svangerskapet. (En halv kilo i uka ca.) En stor og brå vektøkning skal følges opp fordi det kan være et tegn på komplikasjoner.
 

Munnen og fordøyelsen

Slimhinnene i munnen forandrer seg. De blir skjørere og kan lett begynne å blø.
Dessuten endres spyttets sammensetning. Dette sammen med oppkast og kanskje spising hele tiden er tøft for tennene.

 

Kaloribehov og kosthold.
På grunn av den store innsatsen kroppen gjør, kreves det litt ekstra mat. I ”gamle dager” skulle man ”spise for to”. Den tida er forbi… Nå skal man spise dobbelt så sunt. Det økte kaloribehovet er på ca 300 kalorier/dag sier bøkene. Det er ikke så mye mat.

Ei brødskive ekstra og et glass melk ekstra pr dag har jeg latt meg fortelle at den gravide trenger. Det tror jeg ikke på! Jeg åt som en hest hele tida fordi jeg var så sulten, og jeg som vanligvis legger på meg bare jeg ser på en sjokolade, kunne spise hva som helst uten at det vistes på vekta. På siste kontroll hadde jeg lagt på meg ca 11-12 kilo. Innenfor grensa mao.

 
Pica
Noen gravide får merkelige behov for merkelig mat. Det kan være noe så uskyldig som sitrusfrukter eller lakris, eller det kan være litt snålere ting som jord, aviser, lukt av bensin osv osv. Ordet ”pica” kommer fra latin og betyr ”ønske om å snappe til seg”. Hva det kommer av er man ikke sikker på, men det spekuleres i om det kan ha sammenheng med vitamin- eller jernmangel. Dette tror man bl.a fordi fenomenet visstnok er vanligst blant fattige.
 
 
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Betingelser for bruk av Ammetaka.no